Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 N-club Anmeldelser Anmeldelse av The Legend of Zelda: Spirit Tracks - The Norwegian Nintendo Community
 
 
N-club Anmeldelser Anmeldelse av The Legend of Zelda: Spirit Tracks
3 online |
 
Anmeldelse av The Legend of Zelda: Spirit Tracks
Da var det den tiden igjen. Et nytt Zelda-eventyr med en ny Link og ei ny prinsesse Zelda i en ny verden. The Legend of Zelda: Spirit Tracks var et av de aller siste spillene som ble lansert i 2009 og lover moro og spenning både for gamle travere og folk som aldri har spilt Zelda før. Men holder Spirit Tracks koken? Er det fremdeles liv i serien etter en pause på godt og vel to år?

Et nytt ondskap
Historien denne gangen bygger veldig løst videre på The Legend of Zelda: Phantom Hourglass, nemlig i landet som Tetra og Link fra The Legend of Zelda: The Wind Waker oppdaget og slo seg ned i. Igjen er det en ny Link og ei ny Zelda det dreier seg om, men begge er etterkommere av våre tidligere helter. I midten av dette landet finner vi et Spirit Tower og rundt om strekker det seg mil etter mil med Spirit Tracks. Dette er egentlig et fengsel for et ondt vesen kalt Malladus som de gode åndene forseglet for mange, mange år siden. Men tidens tann har begynt å tære på dette seglet og med hjelp av sine undersåtter har Malladus begynt å bryte seg løs. Spirit Tracks forsvinner og monstre har begynt å dukke opp.

Men la oss vende blikket mot vår helt Link. Denne gangen satser han på å bli lokomotivfører og når vi møter ham i begynnelsen av spillet, er han på vei til slottet for å motta sin grad som offisiell lokomotiv-ingeniør fra prinsesse Zelda selv. Men Zelda skjønner at noe ikke helt stemmer og ber Link om å i all hemmelighet eskortere henne til Spirit Tower. Men da skjer det fryktelige. Spirit Tower knekker i biter og skurkene dukker opp og kaster en trolldom over Zelda som skiller ånden hennes fra kroppen. Kroppen hennes tar de med seg og har planer om å bruke denne som “fartøy” for Malladus' onde sjel. Når furoren er over, møter Link ånden til Zelda igjen og sammen setter de ut på eventyr for å gjennvinne kraften til Spirit Tower og Spirit Tracks og stanse den onde Malladus en gang for alle.


Hei, der kommer lørdagsmiddagen løpende!


Velkjent og velspilt
Alle som har spilt et Zeldaspill tidligere vil kjapt kjenne seg igjen når det kommer til gameplay, og enda mer de som har spilt det forrige spillet til Nintendo DS. Opplegget er så standard at det nesten gjør vondt. Link må reise rundt til forskjellige templer, finne et redskap og banke en boss. Denne formelen har hvert eneste Zeldaspill fulgt så og si uten endring og jeg må ærlig talt si at jeg begynner å savne litt innovasjon og nye, ferske idéer. Dette konseptet kommer nok aldri til å dø, men det begynner å bli noe utdatert i Zeldaserien. En etter min mening litt lei trend som startet med The Legend of Zelda: The Wind Waker er at man er tvunget til å bruke en masse tid på til tider meningsløs reising mellom sekvensene i spillet, noe som blir ganske kjedelig etter hvert. Denne gangen er det tog som gjelder, men som med båten i de forrige spillene, er man tvunget til å bruke dette for å komme seg fra sted til sted. Jeg savner virkelig tiden til fots og til hest. Med tanke på at togsporene er fastsatte, gjør dette at spillet blir veldig lineært. Du har naturligvis bare tilgang til en liten del av sporene til å begynne med og må fullføre templene, samt besøke Spirit Tower for å åpne opp nye områder. I tillegg kan man utføre forskjellige sideoppdrag som belønnes med Force Gems som vil åpne opp et par meter med ekstra togspor til deg.

Kontrollen av Link er identisk som The Legend of Zelda: Phantom Hourglass. Alt foregår på pekeskjermen, både kontroll av Link, angrep og bruk av redskaper. Denne gangen kontrollerer du også Zeldas ånd som overtar svære rustninger, Phantoms, for å hjelpe Link gjennom prøvelsene. Dog gjelder dette kun i Spirit Tower som man, i likhet med Temple of the Ocean King, besøker en rekke ganger gjennom spillet og klatrer høyere og høyere opp for hver gang. Her er samarbeid mellom Link og Zelda en ytterst vital del i å løse de mange puslespillene man støter på. Dessverre synes jeg kontrollen var noe svak denne gangen. Det var ofte litt makkete når spillet krevde presisjonskontroll av Link eller Zelda og det hendte opp til flere ganger at Link ikke reagerte raskt nok i hektiske situasjoner. Man kan beordre Zelda uavhengig av Link, men tenger man banen hun skal følge litt slurvete, hender det at hun henger seg fast i kanter og hjørner. Det samme gjelder når Link og Zelda befinner seg på to forskjellige steder i en etasje og du bruker Call-funksjonen for å få henne til å løpe bort til deg. Du vil oppleve gang på gang at hun setter seg fast i vegger eller faller ned i hull som følge av en ganske dårlig programmert AI-funksjon, så med andre ord hender det ofte at du må stanse henne og tegne veien tilbake til Link.

Ellers er utvalget av  redskaper også noe skuffende. Vi støter på to nye redskaper i dette spillet, virvelvinden og pisken, men totalt sett er det bare seks redskaper pluss Spirit Pipes i spillet. Dette legger begrensninger på hvor finurlige puslespill kan være og i de aller fleste tilfeller er det enten bumerangen eller pisken som benyttes til løsningen, gjerne i kombinasjon med et Phantom. Dette gjør vel Spirit Tracks til et av de Zeldaspillene som har færrest redskaper. Men alt i alt så er det puslespillene i The Legend of Zelda: Spirit Tracks som gir spillet sin utfordring, i hvertfall når man nærmer seg slutten. Første halvdel av spillet burde ikke by på noen utfordring for gode puslespilløsere, men fra fjerde gang man besøker Spirit Towers begynner utfordringen å vise seg. Dessverre byr ingen av bosskampene i spillet på noen store problemer, selv ikke sistebossen, spesielt med tanke på at man kan få påfyll av hjerter via krukker og lignende i de fleste kampene.


I like big butts and I cannot lie...


Kantete fargerikt
Helt siden The Legend of Zelda: A Link to the Past har alle spill i Zeldaserien vært flotte og fargerike (ok, vi ser litt bort ifra Twilight Princess), og Spirit Tracks er ikke noe unntak her. Både landskap og karakterer er fargesprakende framtoninger, men til tross for at grafikken er noe av det bedre man klarer å presse fram på Nintendo DS, opplever jeg det meste som veldig “firkantet”. Man ser konstant hakkete linjer rundt karakterer og objekter, noe som trekker det grafiske bildet litt ned. Dog går ikke dette ut over spillopplevelsen, men i hektiske øyeblikk når det er mye som skjer på skjermen samtidig, vil man legge merke til et fall i frameraten til spillet. Heldigvis skjer dette bare noen få steder i spillet og ikke i så stor grad at det ødelegger, men merkbart irriterende er det uansett.

Spillet drives framover i typisk manér, mellomsekvens-Spirit Tower-mellomsekvens-tempel-mellomsekvens og så videre. Mellomsekvensene er rendert med den samme grafikken som ellers i spillet og gir deg som oftest hint om hva du skal gjøre eller hvor du finner neste stoppested i eventyret. Spillet har også en del små humoristiske innslag, ikke bare i spillets dialog, men også i oppførselen og framtoningen til karakterene. Dette er en god ting, da et trekk på smilebåndet fra tid til annen hjelper å drive historien framover. Ellers har spillet den forventede variasjonen hvor hvert tempel har sitt elementale tema. Vi finner både et skogtempel, snøtempel, vanntempel, ildtempel og et ørkentempel i spillet, i tillegg til det nøytrale Spirit Tower. Elementene gjør naturligvis sitt inntog i templene som både hindre og nøkkel til puslespill.


Mamma, mamma! Jeg fikk legoklosser av julenissen til jul!


Minneverdig lydbilde
Musikken er ganske god i The Legend of Zelda: Spirit Tracks. Jeg kan garantere at du kommer til å bli ganske lei av musikken som spilles når du er ute og kjører tog, men det er også den melodien du kommer til å huske best fra spillet. Selvsagt finner vi litt resirkulert og remikset musikk her og der, men generelt sett er lydbildet i spillet godt variert mellom områdene. Dog savner jeg de “skikkelige” melodiene som jeg alltid har forbundet med Zeldaspill.

Det effektmessige lydbildet er som vi venter i et Zeldaspill. Ingen av karakterene snakker, men lager forskjellige gryntelyder og rop for å gi dialogen sin litt mer følelse, noe som fungerer ganske greit. Som tidligere nevnt har spillet en del humoristiske innslag og disse støttes opp av musikk og lyder. Det er god variasjon mellom de forskjellige lydeffektene og det er så pass mange av dem at man ikke føler at de samme lydene resirkuleres hele tiden.

Som alltid finner vi et instrument i spillet som er viktig for å drive historien. Denne gangen dreier det seg om ei magisk panfløyte som går under navnet Spirit Pipes. Og som med et hvilket som helst blåseinstrument, krever Spirit Pipes at du blåser i mikrofonen for å få lyd ut av den. Måten det fungerer på er at du styrer fløyten fram og tilbake med pekepennen samtidig som du blåser i mikrofonen for å spille melodier, hvert rør på fløyten er tydelig merket med sin egen farge. Gjennom eventyret vil du spille en rekke melodier, men kun fem av disse blir lagret til senere bruk. De andre er melodier du kun spiller én gang. Dessverre blir ikke fløyten på langt nær brukt like mye som jeg hadde håpet. Flere av de fem faste sangene bruker du kun et par ganger på samme sted, den eneste matnyttige sangen er Song of Awakening som vekker sovende statuer rundt omkring i landet som gir deg hint. Kontrollen av Spirit Pipes kan til tider være noe klønete, spesielt på melodier som krever at du hopper over et av rørene under melodiens gang, men heldigvis har man veldig stor feilmargin så om man bommer litt, har ikke det noe negativt utslag. Rytmemessig trenger man heller ikke være helt nøyaktig.


Tut, tuuut, tut, tuuut... Ja, man kan nesten spille musikk med togfløyten.


Definerte sideoppdrag
Til tross for at spillet kun har fem templer pluss Spirit Tower, har det en ganske grei lengde og vil holde deg opptatt i et greit, tosifret antall timer som selvsagt vil variere fra person til person hvor mye du setter deg fast og hvor fast du følger historien uten å gjøre andre saker. Men du kan regne med i hvertfall et sted mellom 15-20 timers spilletid når det gjelder hovedhistorien. Eventyret er ganske greit oppdelt og følger malen som ble satt av The Legend of Zelda: Phantom Hourglass. Med det mener jeg at man først besøker Spirit Tower for å låse opp neste del av eventyret, deretter reiser man dit og fullfører et tempel før man reiser tilbake til Spirit Tower og gjentar det hele. Men i motsetning til Temple of the Ocean King, så er Spirit Tower ikke på langt nær like irriterende. Man slipper tidspresset og trenger ikke være innom tidligere deler av tårnet. Spirit Tower består hovedsakelig av puslespilløsing og det er her de mest vriene av gåtene i spillet befinner seg. Det er også i Spirit Tower at Zelda kan overta Phantoms og du må tenke dobbelt så hardt for å løse oppgavene. Dessverre går mye av tiden i spillet med på togreising, noe jeg mener burde vært kortet ned litt da det fort blir litt kjedelig å ta seg fra sted til sted.

I et nymotens Zeldaspill må man naturligvis ha en del sideoppdrag som man kan kose(?) seg med under og etter hovedeventyret. Totalt sett finner vi tre store sideoppdrag i Spirit Tracks og alle involverer en god del reising. Det første sideoppdraget du vil støte på er når du får Stamp Book av Niko som ber deg om å fullføre boken med et stempel fra alle steder i spillverdenen. Totalt finnes det 20 stempler som du finner i templene, i de forskjellige sanctuarys og i byene, og de fleste av disse kan du samle deg gjennom spillets gang. Det andre distrinkte sideoppdraget finner du på vei til det andre tempelet i snølandskapet. På veien finner du en fyr som vil redde kaniner og han gir deg en håv. Du kan nok gjette deg til hva du skal gjøre. Rundt omkring i verden gjemmer det seg kaniner bak steinene du kjører forbi med toget og når du skyter disse steinene, starter du et minispill hvor du har ti sekunder på deg til å fange kaninen med nettet. Og målet er naturligvis å fange alle kaninene i verden. Det tredje oppdraget er å samle Force Gems. Dette er nok det vanskeligste og viktigste sideoppdraget, da Force Gems låser opp nye Spirit Tracks og nye områder. Dette går ut på å hjelpe folk du møter rundt om i verden, noe som gjerne involverer å frakte dem eller varer med toget fra ett sted til et annet. I tillegg til alt dette kommer oppgradering av toget. Dette gjøres ved å samle forskjellige skatter man finner rundt omkring i kister, templer og i krukker og bytte dem inn mot nye deler. Det finnes heldigvis få deler til toget, men du må nok regne med å måtte arbeide hardt for å finne nok skatter.

Så alt i alt vil nok The Legend of Zelda: Spirit Tracks by på i hvertfall over 25 timers spilletid dersom du er perfeksjonist og skal fullføre alt i et spill før du sier deg ferdig. I tillegg til dette har spillet også et flerspillermodus hvor opp til fire personer kan delta. Dette er et Battle Royale hvor det er om å gjøre å samle flest Force Gems og selvsagt ødelegge mest mulig for de andre deltagerne. Jeg har ikke fått prøvd flerspiller selv, men ser jeg tilbake på tidligere Zeldaspill med flerspiller, så antar jeg at det er både hektisk og kjempegøy.


Har du hørt eventyret om prinsessen som ville snike seg ut av slottet?


Et håndholdt eventyr Link verdig
Jeg må ærlig talt si at jeg aldri fullførte The Legend of Zelda: Phantom Hourglass helt. Jeg var forholdsvis nær slutten, men jeg orket rett og slett ikke å spille mer. The Legend of Zelda: Spirit Tracks hadde heldigvis ikke dette problemet . Det fikset på de fleste av feilene til Links forrige håndholdte eventyr og var et spill som jeg nøt forholdsvis godt å spille gjennom. Interessen holdt seg oppe gjennom hele eventyret, men gikk litt i bølgedaler når jeg måtte ut på togtur, noe jeg ikke helt fikk sansen for da det ble alt for mye etter hvert. Jeg innser at Nintendo har gjort det på den måten for å få spillet til å vare lenger enn det ellers hadde gjort, men litt andre innovative idéer hadde ikke gjort meg noe. Historien i spillet er helt grei, den var interessant å følge med på, men ble etter hvert litt tam. Det var liksom ikke noe nytt med historien, bare variasjoner av en historie jeg har spilt meg gjennom utallige ganger tidligere. The Legend of Zelda: Spirit Tracks er for all del et bra spill, ikke misforstå meg, men jeg vil ikke gå så langt å kalle det for et “episk Zeldaeventyr” som jeg ville gjort med for eksempel Twilight Princess, Ocarina of Time og A Link to the Past. Magien er der, absolutt, men blir overskygget av andre elementer.

Templene i spillet er veldig godt bygd opp. De har passe lengde og byr på sine tematiske problemstillinger, men jeg hadde ikke hatt noe imot i hvertfall ett tempel til. Selv om fem kanskje er et fint tall, så synes jeg det ble litt knapt med action og litt for mye puslespill og togreising. Lydbildet i spillet er ganske godt og hovedtemaet har slått rot i underbevisstheten min antageligvis for all framtid, dog savner jeg litt mer bruk av klassiske og velkjente Zeldamelodier. Vanskelighetsgraden stiger jevnt gjennom spillet, men hovedfokuset på denne ligger i puslespillene, ikke i slåssingen. Ingen av bossene i spillet bydde på noen som helst problemer for min del, men jeg må innrømme at sistebossen var ekstremt irriterende, ikke på grunn av vanskelighetsgraden, men på grunn av en noe svak og uresponsiv kontroll. Jeg skulle gjerne ha sett litt flere redskaper i spillet og mer flittig bruk av for eksempel virvelvinden og bombene. Det ble litt vel mye bumerang, pisk og pil-og-bue etter hvert. Det samme gjelder Spirit Pipes som jeg mener kunne blitt brukt mye mer.

Spillet er godt både for veteraner av serien og personer som aldri har vært borti Zelda tidligere. Historien er lett å følge med på, man får hele tiden hint om hvor man skal og hva man skal gjøre, grafikken er ganske pen, dog litt vel kantete og musikken minneverdig. The Legend of Zelda: Spirit Tracks er verdt en plass i enhver Zeldasamling og var det perfekte tidsfordrivet i juleferien.



Karakterer
Gameplay
 
7 /10
Grafikk
 
8 /10
Lyd
 
8 /10
Holdbarhet
 
7 /10
Totalinntrykk
 
7,5 /10
Pluss
- Gode dungeons, men kanskje litt få
- Gode musikkstykker
- Puslespillene kan by på utfordringer...
Minus
- ...men bosskampene er skuffende lette
- Få items, mye togreising
- Lite innovasjon
- Noe svakt plott


Kommentarer
Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40
Avatar
Bård Lilleøien - 27/12-2009 klokkn 21:50
Flott anmeldelse. Jeg er en av de som likte Phantom Hourglass veldig godt, så jeg er spent på dette. Men enig i at jeg ikke helt fikk den Zelda-episke følelsen av PH iallefall...regner heller ikke med jeg får den her(det er derfor jeg ikke har rushet ferdig hva jeg har holdt på med for å begynne på dette)...

oi...når begynte vi å gi halvkarakterer? Jeg har vippet på flere spill, men alltid rundet ned...
Avatar
Ole Røsand - 27/12-2009 klokkn 22:54
Halvkarakterer har da alltid gått an, men bare på totalinntrykket Smiley
Avatar
Bård Lilleøien - 13/02-2010 klokkn 04:59
Hvordan funker blåsing på DS Lite egentlig? Har bare den feite DSen, og synes det ikke føles helt naturlig når mikrofonen er plassert på venstre side. Blir heller sittende og lage en uuuuuuuuuu-lyd enn å faktisk blåse.

Dette er noe jeg unngår å spille på bussen Smiley
Du m vre logget inn for skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
The Legend of Zelda: Spirit Tracks
The Legend of Zelda: Spirit Tracks

Sjanger:
Action Adventure

Utvikler:
Nintendo

Utgiver:
Nintendo

EU:
The Legend of Zelda: Spirit Tracks
11. desember 2009

US:
The Legend of Zelda: Spirit Tracks
7. desember 2009

JAP:
Zelda no Densetsu: Taiyou no Kiteki
23. desember 2009

Media

Copyright © 2002-2017 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsr




N-club.dk