Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 N-club Anmeldelser Anmeldelse av Gradius - The Norwegian Nintendo Community
 
 
N-club Anmeldelser Anmeldelse av Gradius
8 online |
 
Anmeldelse av Gradius
Ideen er kanskje ikke helt ny. Spillet er en åpenbar videreførig av Scramble og Super Cobra, men kan spores videre bakover via Defender, Space Invaders og Star Ship, helt til gode gamle Spacewar. Konseptet tilføres her likevel noe nytt og så grensesprengende at det overgår alle sjangertrekk og grunnlegger en ny genre - det moderne romskytespillet, eller "shmup"et. Vi snakker selvsagt om Gradius.

Genren tatt i betrakning får vi naturlig nok ikke servert noe mesterverk av en bakgrunnshistorie her, men for ordens skyld får vi vel likevel gå over det lille plottet som finnes. En gjeng ekle romvesner ved navn Bacterion planlegger å invadere planeten Gradius, og som pilot av kampskipet Vic Viper er det din jobb å stoppe dem. Mer er det ikke, og mer trenger man strengt talt ikke å vite, heller. Det er bare å hoppe inn i cockpiten og plassere fingeren på avtrekkeren.


Nå skal det skytes aliens.


Pang, pang, du er død
Som i Scramble, og så godt som alle etterfølgende romspill for den saks skyld, er målet ved Gradius å fly det lille skipet gjennom en rekke farefulle passasjer fullstappet med stygge monstre. Banen scroller automatisk fremover, og man har full kontroll over Viper på det todimensjonale planet handlingen utspiller seg på. Viper kan bevege seg opp, ned, høyre og venstre samt fyre av ubegrensede menger dødbringende kuler, alt for å unngå ondsinnede aliens, prosjektiler, fjell, asteroider, statuer, iskrystaller og annet snusk. Alt dette er ordinært for genren.

Det punktet Gradius utmerker seg på er spillerens evne til å oppgradere Viper under spillets gang. Ved å skyte ihjel samtlige medlemmer av en fiendeskvadron, eller de rødfargede fiendene man finner her og der, blir man belønnet med et kraft-ikon som når som helst kan veksles inn i en oppgradering for Viper. Nederst på skjermen har man en måler hvor de forskjellige oppgraderingene står listet, og for hvert ikon man plukker opp flyttes markøren på måleren ett hakk mot høyre. Når markøren befinner seg på oppgraderingen man er interessert i, trykker man på B-knappen, og oppgraderingen innstalleres umiddelbart, samtidig som måleren tømmes fullstendig.


Dette er kjerneskipet, serien mest kjente boss. Du møter det flere ganger


Oppgraderingene man kan velge mellom består blant annet av et ubegrenset antall bomber som droppes fra Vipers underside samtidig som skudd avfyres, og et skjold som kan ta imot fire skudd før det forsvinner igjen. Videre har vi en usårbar kopi av Viper som følger etter skipet og er utstyrt med de samme våpnene som hovedskipet, og dermed fordobler skipets angrepsstyrke. Man har også muligheten til å enten utstyre Viper med en kanon montert på taket eller bytte ut hele hovedvåpenet med en kraftig laserstråle. Sist, men ikke minst, kan man øke hastigheten på Viper opptil flere ganger. Det advares imidlertig mot å gjøre dette for mye, da skipet lett blir for raskt til å styres effektivt.

Mer en remake enn en port
Gradius er opprinnelig et arkadespill, men er best kjent gjennom den svært populære NES-versjonen. Som så ofte i denne typen spill skal det bare små endringer til for å drastisk endre spillopplevelsen, og Gradius har gjennomgått så mange endringer på vei fra arkadehallen til NES-kassetten at det nærmest føles som et nytt spill. Drastiske endringer som kombinasjonen av skyteknappen og bombeknappen, at man kun har muligheten til å aktivere to Viper-kopier, samt det faktum at skjoldet fungerer som et heldekkende kraftfelt er en ting, men endringene står i kø også utover dette.


Ligger påskeøya her, da?


Grafikken er, naturlig nok, sterkt nedskalert, ofte til de grader at banene er rimelig ugjenkjennelige. Bane 2, 3 og 5 lot opprinnelig spilleren fly oppover og nedover i all evighet, mens banen gjentok seg selv. NES-spiller plasserer usynlige murer øverst og  nederst på skjermen, hvilket gir banen et helt nytt format. Videre er antallet fiender og prosjektiler redusert, og enkelte aspekter ved banene som kanonveggen på bane 1 og gripeklørne på bane 7 kuttet helt. Spillet føles velkjent, men likevel nytt. Se forøvrig opp for ekstreme mengder slowdown på bane 5. Dreper man de store fiendene, hopper spillet plustelig til normalhastighet igjen, som lett kan få en uforberedt pilot til å stupbombe inn i en ventende ildkule.


Kan man høre lyd i rommet, da?
Med unntak av udødelige klassikere som Super Mario Bros, Zelda, Mega Man og Punch Out, er musikken i Gradius noe av det mest minneverdige på NES. Hver bane har sin egen temamelodi som passer utmerket til akkurat den banens miljø. I tillegg er det en egen melodi for seriene med skvadronangrep som innleder hver bane, samt en melodi for bossene. De fæle pipelydene som kommer hver gang man fyrer av et skudd er desverre ikke en like stor fryd for øret, og dette er et spill man avfyrer mange skudd i. Synd og skam.


Disse styggingene er langt lettere å hanskes med enn de ser ut.


Har du det som skal til?
Gradius er langt fra noe enkelt spill. Uten skjoldet tålet Viper kun ett eneste treff, og spillets oppgraderingssystem, som innebærer at man mister alle oppgraderinger om man dør, gjør dette til en svært utilgivelig affære. Uten verken videre angrepsstyrke eller fart er det nemlig nærmest umulig å sanke nok ikoner til å bygge opp tapt styrke på de høyere nivåene. Selv om man er i stand til å nå level 6 uten alt for mye om og men, er spillets to siste baner så godt som klin umulige uten et fullt utrustet skip. Ekstraliv hjelper heller ikke, da spillet opererer med et checkpoint-system og om man ikke er i stand til å karre seg frem til neste checkpoint før man dør, spiller det liten rolle hvor mange liv man har i reserve. Skal man ha et håp om å se spillets sluttsekvens, får man pent la være å dø overhodet.

Det skal nevnes at utfordringen i Gradius ligger mer i å være klar over hvordan man skal hanskes med ulike situasjoner, og mindre i å utføre umennesklige manøvre, som i andre slike spill. Så lenge man vet hva som kommer, hvordan det skal håndteres, og hvilket våpen man bør ha på hvilke baner, er spillet fullt mulig å runde. Det gjelder bare å trene litt.


På denne banen lever man ikke lenge uten laseren.


Et mesterstykke
Gradius holder så absolutt den dag i dag. Rent teknisk er det kanskje overgått av både oppfølgere og kopier, men det er likevel noe rent og enkelt ved originalen. Det forventer heller ikke at spilleren er vant til genren - skal man lykkes i Gradius, er det kjennskap til Gradius selv som gjelder ikke tusenvis av timer foran andre romspill. I så måte er det like tilgjengelig for nykommere som veteraner i genren, samtidig som det byr på en tøff, men overkommelig utfordring. Hva mer kan man ønske seg?

Gradius hører hjemme i enhver NES- og Wii-eiers spillbibliotek, og er en av
spillhistoriens store klassikere.

Karakterer
Gameplay
 
9 /10
Grafikk
 
8 /10
Lyd
 
7 /10
Holdbarhet
 
10 /10
Totalinntrykk
 
9 /10
Pluss
- Rent og enkelt
- En real utfordring
- Vakker musikk
Minus
- Svært forskjellig fra arkadespillet
- Svært utilgivelig
- Fæle lydeffekter


Kommentarer
Du m vre logget inn for skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
Gradius
Gradius - Intet boxart tilgngeligt

Sjanger:
Shooter

Utvikler:
Konami

Utgiver:
Konami

EU:
Gradius
2. februar 2007

US:
Gradius
8. januar 2007

JAP:
Gradius
2. desember 2006

Media

Copyright © 2002-2017 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsr




N-club.dk