N-club » Anmeldelser » Anmeldelse av Pitfall: The Mayan Adventure
7 online |
 
Anmeldelse av Pitfall: The Mayan Adventure
Pitfall Harry var en av de første store spillheltene, og regnes ofte som plattformeventyrenes far. Han debuterte på Atari 2600 i 1982, da spillet Pitfall ble sluppet, og endte raskt opp på de fleste andre av datidens konsoller. Ulikt tidligere plattformspill som Donkey Kong, var ikke Harry begrenset til en enkelt skjerm om gangen, men kunne utforske et gigantisk område fullt av skatter, feller og fæle fiender. Personlig fant jeg Pitfall rimelig tregt og uspennende, men det er ingen tvil om at det har vært en enorm inspirasjonskilde for mange fremtidige spill.

I 1994 trakk Activision frem Pitfall-navnet igjen for en ny omgang, men denne gangen er det ikke lenger Harry selv som skal ut på tokt. Harry er nemlig blitt bortført av et skummelt Maya-idol, og det er opp til sønnen Harry Junior å redde ham. Er Junior i stand til å leve opp til farens navn, og kan eventyret hans leve opp til Seniors eskapader fra det tidlige 80-tall?

Jungelens konge
Ikke helt uventet er det plattformeventyr som står på menyen. Junior har 13 baner å kjempe seg gjennom før han kan gjenforenes med pappa, og jammen er det ikke et par bosser som må nedkjempes på veien også. Banene er derimot ikke like enkle og rett frem en skulle tro. I samme stil som blant annet Sonic og Earthworm Jim, består banene av et virrvarr med plattformer, passasjer, hull, tau og dører en må forsere på leting etter utgangen. Banene er dessverre rimelig rotete lagt opp, og det er ofte trøblete å vite helt hvilken retning spillet ønsker du skal bevege deg i. Det blir heller ikke lettere av at passasjer iblant er vanskelige å få øye på, eller at dører og fallgruver ikke åpner seg før man går helt oppi dem. Banene er heller ikke spesielt varierte i opplegg, og det går mest i utforskning av jungler, templer og gruver. Det dukker likevel opp et par overraskelser på veien, blant annet en kjøretur i gruvevogn.


Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall.


Junior kontrolleres stort sett som de fleste plattformhelter, og kan både hoppe, dukke, klatre og avfyre våpen. For å krype bortover bakken må man merkelig nok trykke på hoppeknappen etter å ha dukket seg, en rimelig merkelig kombinasjon det tar litt tid å venne seg til. En knapp som lar Junior løpe raskere etterlyses også.
Som nevnt kan Junior, ulikt sin far, benytte seg av våpen. Dette betyr i hovedsak en slynge som kan avfyre steiner en finner strødd rundt på banene, og som også kan benyttes som pisk i beste Indiana Jones-stil. En kan også finne boomeranger og eksploderende steiner en sjelden gang, og det er mulig å "lade opp" et skudd før det avfyres ved å holde inne knappen. Steinene er dessverre rimelig knotete å sikte med, og fiendene man støter på er ofte små og vanskelig å treffe, så det er ofte lurt å holde seg til pisken.

Juniors motstandere består stort sett av ville jungeldyr, oftest i kategorien "ekle kryp". Slanger, flaggermus og edderkopper utgjør mesteparten av dyrelivet en støter på, med noen aper og villsvin en sjelden gang. På tempelbanene dukker det også iblant opp skjeletter, levende statuer og andre overnaturlige skumlerier, men også her er det mest jungelens fauna som får smake pisken. Det må nevnes at skremmende lite fantasi er lagt i spillets bosser, som med unntak av sluttbossen utelukkende er jaguarer.

Her var det mørkt
Grafisk sett er spillet riktig pent, men som et resultat av at mange av banene foregår i gamle templer og gruver, er store deler av spillet mørkt, dystert og rimelig kjedelig. Tegnerne kan når de vil, som blant annet den svært vakre lagunebanen vitner om, men det er langt mellom godbitene, og jammen setter de ikke en av jungelbanene i en mørk og fæl sump også. Fargene brunt og sort går mye igjen, og spillet føles ofte trist og ukoselig.


Junior burde pakket med seg en lommelykt.


For fans av det originale Pitfall har utviklerne lagt inn en del artige henvisninger. Lianesvingingen er selvsagt inspirert herfra, men vi får også et gjensyn med de voksende og krympene fallgruvene på den første banen, krokodillehoder i lagunen, og til og med den hvite skorpionen på en av tempelbanen, nøyaktig like piksellert som den gang. Har man spilt originalen, får man seg også en god latter av spillets avslutningssekvens.


Hør jungelens sang
På lydsiden valgte Activision for det meste å skape atmosfære via "jungel-lyder" fremfor musikk. Dette betyr i praksis litt fuglekvitter, apeskrik, slangehvesing og dunkende trommer langt i bakgrunnen. Noen av banene gjør riktignok et forsøk på bakgrunnsmusikk, men det hele er rimelig kjedelige greier man knapt legger merke til, og Activision hadde nok gjort lurt i å satse på noen fengende musikkstykker fremfor disse anonyme stemningsgreiene.


Den mye omtalte lagunen. Finner man Sherman her, tro?


Junior er ingen katt, han trenger mer enn ni liv
Pitfall: The Mayan Adventure er ikke et spesielt langt eller vanskelig spill, men det kan likevel kreve litt spilling før det sitter. Spesielt bossene er det lett å kjøre seg fast på. Man må ofte luske seg forsiktig fremover så man ikke blir overrasket av fienden, og kjenner man ikke banen fra før, er det lett å gå feil vei. Man kan ikke lagre posisjonen sin, og man har begrenset med liv, men man sanker som regel nok liv til at man klarer seg.

Kommer man til slutt gjennom, frister det ikke til gjenspilling med det første. Riktignok er det mulig å få en bedre slutt ved å samle alle de skjulte skattene i spillet, men med så rotete banedesign spillet har er det ikke en videre innbydende utfordring. Selv fant jeg ikke en eneste en, med unntak av den man får gratis etter å ha tatt sluttbossen.


Liten sans for slanger er ikke det eneste Junior har til felles med en viss Dr. Jones


Uoriginalt og uspennende
Pitfall: The Mayan Adventure er langt ifra et dårlig spill, men det har ikke akkurat overskudd på grunner til å investere penger i det heller. Det er lite her vi ikke har sett gjort bedre før, og spillet har nok av irritasjonsmomenter og dårlige designvalg på toppen av dette. Med så mange gode plattformspill på markedet, er det vanskelig å anbefale dette.

Karakterer
Gameplay
 
5 /10
Grafikk
 
6 /10
Lyd
 
2 /10
Holdbarhet
 
4 /10
Totalinntrykk
 
5 /10
Pluss
- Helt ok plattformeventyr.
- Grafikken er pen når den vil.
- Mange artige referanser til originalen.
Minus
- Ikke mer enn et "helt ok" plattformeventyr.
- Rotete banedesign.
- Irriterende vanskelig å treffe motstanderne.
- Ytterst lite originalt.

Anmeldelsen er skrevet av Fredrik Jullum den 16. mai 2009

Kommentarer
Avatar
Veggen - 23/05-2009 klokken 01:53
Spilte dette når jeg var liten, kom aldri forbi tigeren på første bane.
Du må være logget inn for å skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
Pitfall: The Mayan Adventure
Pitfall: The Mayan Adventure - Intet boxart tilgængeligt

Sjanger:
Action Platform

Utvikler:
Activision

Utgiver:
Activision

EU:
Pitfall: The Mayan Adventure
15. mai 2009

US:
Pitfall: The Mayan Adventure
13. april 2009

JAP:
Pitfall: The Mayan Adventure
25. august 2009

Media

Copyright © 2002-2014 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsér




N-club.dk