Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 N-club Anmeldelser Anmeldelse av The Legend of Zelda - The Norwegian Nintendo Community
 
 
N-club Anmeldelser Anmeldelse av The Legend of Zelda
8 online |
 
Anmeldelse av The Legend of Zelda
Zelda er et navn de fleste spillere kjenner, uansett hvilken spillergenerasjon man tilhører. Om man har hatt en Nintendo-maskin i huset, er sjansen stor for at man har vokst opp med et Zelda-spill. Sammen med Mario er seriens hovedfigur, Link, blitt en av spillindustriens mest gjenkjennelige spillikoner. Det er på tide vi børster støv av en viss gullfarget spillkassett og gir seriens opprinnelse et nytt gjensyn...

Den onde Ganon har invadert Hyrule og stjålet Maktens Triforce. Prinsesse Zelda klarte i siste øyeblikk å hindre ham fra å også få tak i Visdommens Triforce ved å dele den i åtte biter. I sinne kidnappet Ganon prinsessen, og holder henne nå som gissel i sin underjordiske leir i Death Mountain. Vår helt Link får vite dette fra trollkvinnen Impa, og tar straks på seg oppdraget å samle sammen Visdommens Triforce, for så å redde Zelda og Hyrule fra Ganon.

Zelda så dagens lys på Famicom Disk System i 1986, og kom til vesten året etter. Spillet ble svært godt mottatt, og åpnet for en av Nintendos største suksess-serier noensinne.


Det første man må gjøre, er å hente sverdet.


Finn veien selv!
Spillet går rett på sak. Når man starter, har Link hverken våpen eller gjenstander, alt må finnes. Heldigvis finner man sverdet allerede på den første skjermen, så man kommer raskt igang med å drepe fiender. Man har til å begynne med tre hjerter, som fungerer som liv, men etterhvert som man kommer lengre i spillet kan man få maksimalt 16. De kommer godt med, ettersom fiendene stadig blir tøffere i de senere hulene. Gjenstander som bomber, lamper eller boomeranger hjelper også. Disse kan enten kjøpes i butikker eller finnes i huler.

Man ser hele spillet i fugleperspektiv. Med styrekorset kan man fritt gå i alle fire retninger, mens de to knappene A og B styrer sverdet og gjenstanden man har valgt. Trykker man start, ser man kartet, som kommer mest til nytte når man utforsker en av spillets mange huler. Kontrollen er enkel og lystrer presist.

Annet enn at antallet hjerter begrenser Links muligheter til å overleve, og at visse områder krever bestemte gjenstander for å nå, er spillet veldig fritt. Det endelige målet er å komme seg gjennom Ganons hule i Death Mountain. For å komme inn dit, må man først klare de åtte første hulene. Selv om vanskelighetsgraden er stigende, er rekkefølgen helt opp til spilleren. Spillet er basert rundt at spilleren selv skal utforske Hyrule og avsløre hemmelighetene, og Hyrule blir man raskt kjent med. Det som kan virke overveldende, er at man ofte må sprenge spesifike steiner eller brenne bestemte busker. Men det er et system: hver skjerm kan nemlig bare skjule en hemmelighet. I tillegg er de viktigste sakene enten fremhevet på en eller annen måte, eller hintet til.

Spillets andre halvdel foregår under jorda, nærmere bestemt i ni forskjellige huler. Hulene kartlegges etterhvert som man går frem, og er dermed enkle å finne frem i. Står man helt fast, må man i verste fall bombe et par vegger før man finner riktig. Det er også i hulene man finner spillets tøffere fiender; går man ned i feil hule for tidlig, kan man raskt bli overveldet og dø på sekunder. Nøklene som kreves for å komme åpne bestemte dører, fungerer mellom hulene, og kan i tillegg kjøpes i butikker, så man står aldri bom fast.


Straks man blir litt kjent, finner man frem raskt.


Lite med plass...
Grafikken fungerer. Den er riktignok ikke er den mest avanserte på NES, men den er den fortsatt veldig oversiktelig. Spillet tar enormt liten plass, og det er de samme miljøene som går igjen på hver skjerm, likevel har spilldesignerne brukt det de hadde for alt det er verdt. Ikke to skjermer ser like ut. De forskjellige områdene av Hyrule har dessuten forskjellige fargetemaer, så man vet hvilket område man er i ved å se på fargen på buskene. Hver hule har også sin unike fargevariant, men utover det, er det lite som skiller miljøene. Jeg synes godt det kunne vært mer variasjon, både på busker og fjell og huler.


Musikalsk
Spillet har ikke så mye forskjellig musikk, men musikken man hører, har gjennom tiden blitt legendarisk. Det er ikke uten grunn. Temaet som konstant spilles mens man utforsker Hyrule, er en av spillhistoriens mest gjenkjennelige. Musikken under tittelsekvensen er flott, og det samme gjelder musikken som spilles under spillets siste hule. Jeg synes derimot temaet som spilles i de åtte første hulene, har tendens til å raskt bli ganske slitsom. Men det blir tre mot en, jeg godkjenner musikken, og vel så det.

Lydeffektene fungerer også godt. En ting jeg synes er spesielt effektivt er at man i huler kan høre bossen brøle straks man begynner å komme i nærheten av det siste rommet. Veldig enkelt, men effektivt.


Den første av i alt ni huler man må gjennom.


Utfordrende
Det kan ta litt tid å kartlegge Hyrule i hodet, men det er absolutt overkommelig. Som nevnt kan man fint komme seg gjennom spillet ved egen utforsking, selv om noen hint er veldig vage. Spillets senere huler kan ha veldig tøffe fiender, som kan være forholdsvis vanskelige å beseire, spesielt for denne typen spill. Men, kommer man forberedt med rustning, oppgradert våpen og medisinflasker, er ikke spillet spesielt vanskelig. Om man finner frem...

Straks man har avdekket spillets hemmeligheter, kan man komme seg gjennom iløpet av kort tid. Det er artig å spille igjen med jevne mellomrom, og man finner som regel nye ting hver gang.

Og om man klarer å komme gjennom en gang, starter man spillet på nytt. Runde to er en remikset variant av den første runden, og langt tøffere. Spillet er ikke lengre raust på hint. Man må bombe hver eneste lille vegg i håp om å finne det man trenger. Fiendekombinasjonene er tøffere enn noen gang. Man kan til og med bli straffet med å miste et hjerte for godt om man går inn i feil rom. Spillets andre runde er beryktet for sin feige vanskelighetsgrad, og er kun for veteraner og machosister, helst begge deler. Jeg velger derfor å se på runde to som en bonus; den er der for spesielt interesserte.


En Triforce-bit funnet, bare syv igjen!


Legenden har så vidt startet...
Det første Zelda-spillet kan virke primitivt i dag. Det kan virke avskrekkende om man ikke har spilt det før. Er man derimot villig til å prøve et noe foreldet eventyrspill, vil man finne en perle av et spill som fortsatt fungerer godt. Har man ikke spilt det før, kan man se frem til timevis med utforsking før man endelig tar rotta på Ganon. Er man derimot en gammel veteran, er det fortsatt herlig med et gjensyn, det var det iallefall for meg.

Karakterer
Gameplay
 
8 /10
Grafikk
 
6 /10
Lyd
 
8 /10
Holdbarhet
 
8 /10
Totalinntrykk
 
9 /10
Pluss
- Veldig åpent og fritt
- Klassisk spillmusikk
- Utfordrende
Minus
- Grafisk primitivt
- Veldig vage hint
- Kan være avskrekkende


Kommentarer
Du m vre logget inn for skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
The Legend of Zelda
The Legend of Zelda - Intet boxart tilgngeligt

Sjanger:
Action Adventure

Utvikler:
Nintendo

Utgiver:
Nintendo

EU:
The Legend of Zelda
8. desember 2006

US:
The Legend of Zelda
19. november 2006

JAP:
Zelda no Densetsu
2. desember 2006

Media

Copyright © 2002-2017 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsr




N-club.dk