Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 N-club Anmeldelser Anmeldelse av Secret Command - The Norwegian Nintendo Community
 
 
N-club Anmeldelser Anmeldelse av Secret Command
10 online |
 
Anmeldelse av Secret Command
Bolede mannfolk med svette oljede muskler, som løper rundt i jungler og gønner ned dusinvis av stygginger. Velkommen til 80-tallets actionfilmer! Noen av de mest klassiske av disse filmene er Rambo-serien. Og da gjenstår det bare å anmelde Virtual Console sitt første Rambo-spill, Secret Command som det het i denne delen av verden. Til tross for at det så passende står "Secret Commando" på tittelskjermen...

Det er ikke stort å si om plottet i spillet, da det ikke har noen introduksjon hverken i spillet eller manualen. I Japan het spillet Ashura, men da det kom til USA, så Sega en mulighet til å gjøre det om til et lisensspill, basert på den andre Rambo-filmen. Denne lisensen ble ikke beholdt i Europa, så spillet ble igjen døpt, om til Secret Command. Men ettersom spillet tilsynelatende ikke har noe plott, går det greit å late som det følger plottet fra Rambo. Spill som sentrerer rundt muskelmenn med store gønnere trenger stort sett aldri særlig plott for å fungere. La oss heller se på selve spillet...


Hils på Rambo...jeg mener, Ashura eller hva nå han heter...


Bang bang!
Spillet er et klassisk skytespill der man ser figuren ovenifra og skal skyte mot alt som beveger seg. Man beveger seg konstant oppover, men skjermen scroller etter figuren så man har god tid til å stoppe opp og skyte.

Det første som slår meg er at figuren beveger seg ganske tregt. Kontrollen lystrer. Figuren føler rett og slett ikke for å bevege seg raskt, uansett hvor mange som skyter på ham. Det tar litt tid å bli vant til denne tregheten, så de første gangene man spiller, vil man dø raskt. Kan virke som en vanesak, men jeg blir uvant støl i venstre tommel og må sette spillet på pause noen sekunder mellom hver bane.

Man kan skyte forover, til siden, og diagonalt. Dessverre kan man ikke skyte bakover, noe som kan være et lite problem om en rekke fiender havner bak deg. Fiendene angriper ikke konstant, så straks man lærer å time angrepene sine mellom fiendens angrep, blir spillet overlevbart. Fiender dukker opp hele tiden, og forsvinner om de dør, eller havner utenfor skjermen. Så det å stadig vinne terreng er vel så viktig som å stoppe opp og planlegge. Spillet støtter to spillere, noe som kan gjøre det enklere. Iallefall så lenge man spiller med en på omtrent samme ferdighetsnivå.

Kontrollen er veldig enkel å lære. En knapp skyter vanlige kuler, og en annen knapp skyter eksploderende piler. Man har ubegrenset med vanlig ammo, men granatpiler kan man gå tom for. Heldigvis er spillet raust med å gi deg flere piler. Man støter stadig vekk på små hytter som kan sprenges. Her får man enten våpenoppgraderinger eller piler, begge deler er veldig nyttig om man vil overleve. Man dør på flekken om man blir truffet av noe, og da mister man alt man har av oppgraderinger, inkludert pilene man har samlet. Dette er ekstremt irriterende. Når man først mister alt man har samlet opp, blir man straks mye svakere og har lett for å dø igjen. Man starter spillet med tre liv, og straks alle er brukt opp, er man tilbake på tittelskjermen. Ingen fortsettelser overhodet. Spillet består bare av seks nivåer. Disse er ikke spesielt lange, men veldig intense.


Det går hett for seg. Men flammekasterne er noen av de enkleste fiendene å ungå...


Jungel, jungel og....jungel!
Til å være et  Master System-spill fra 1986, ser ikke spillet så ille ut. Det dukker opp mange karakterer på skjermen samtidig, og spillet sakker aldri farten. Det er også ganske oversiktelig. Fiendens kuler er store som tennisballer, noe som hjelper når man konstant blir beskutt fra alle kanter. Eneste som kan være vrient å beregne er hvor eksplosjonene vil ramme. Det hender jeg dør fordi jeg rett og slett ikke ser eksplosjonen før det er for sent.

Den største grafiske svakheten er derimot mangel på variasjon. De første fire banene ser omtrent identiske ut. Eneste forskjellen er forandringer i fargepaletten. Bane fem foregår i byen, og er dermed en herlig forandring fra jungelen. For de som klarer å komme så langt. Faren er stor for å sitte gjennom de første nivåene igjen og igjen, før man mestrer spillet. En miljøforandring tidligere i spillet, ville hjulpet en del.

Mellom hver bane, får vi et tilfeldig bilde av noe sørøstasiatisk kunst. Bildene er ikke spesielt pene å se på, og jeg skjønner ikke hva de har med resten av spillet å gjøre.


Slik ser første boss ut. Slik ser alle bossene ut, med små variasjoner.


Muntert
Musikken er merkelig munter for et spill der man går rundt og meier ned dusinvis av slemme mennesker. Melodiene er gode som bakgrunn, og det er en liten låtvariasjon mellom banene. Men det er ikke noe man legger spesielt merke til.


Kort og intenst
Spillet er vanskelig, spesielt med en spiller. Det er en viss mestringsfaktor, som i alle slike skytespill. Vanskelighetsgraden stiger gradvis. Fiendene får farligere våpen, og det blir flere av dem. Man får et nytt liv hver gang man klarer en bane, men man må virkelig ha mestret spillet for å få flere liv enn man mister. Stor fare for at man går lei før man kommer seg gjennom. Og jeg som har klart å komme meg gjennom, føler ikke for å spille det igjen med det første.

Mangel på variasjon gjør dessverre at det er et spill som ikke varer altfor lenge. Det kan være et spill som er artig å dra frem og spille raskt av og til, om man ikke har noe bedre. Spillet passer nok best for to spillere, og fungerer da greit som god gammeldags enkel og rask spillunderholdning.


Mellom hvert brett, får vi se et landemerke. Skal vel fortelle en historie eller noe, men jeg skjønner ingenting.


Det finnes bedre...
Totalt synes jeg spillet havner rundt middels. På en side er det et artig lite skytespill med høy mestringsfaktor. På den andre siden er det ikke særlig variert, og kontrollen kunne vært bedre. Om man er veldig glad i denne typen spill, eller ser etter enkle 2-player-spill, er det kanskje verdt en nærmere titt. Men for alle oss andre: Virtual Console har bedre skytespill å bruke Wii-poengene på.

Karakterer
Gameplay
 
5 /10
Grafikk
 
6 /10
Lyd
 
5 /10
Holdbarhet
 
4 /10
Totalinntrykk
 
5 /10
Pluss
- Oversiktelig grafikk
- Høy mestringsfaktor
Minus
- Treg kontroll
- Ingen variasjon
- Lite minneverdig


Kommentarer
Du m vre logget inn for skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
Secret Command
Secret Command - Intet boxart tilgngeligt

Sjanger:
Action

Utvikler:
SEGA

Utgiver:
SEGA

EU:
Secret Command
17. april 2009

US:
Secret Command
13. juli 2009

JAP:
Ashura
3. juni 2008

Media

Copyright © 2002-2017 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsr




N-club.dk