Deprecated: mysql_connect(): The mysql extension is deprecated and will be removed in the future: use mysqli or PDO instead in /customers/f/e/3/n-club.no/httpd.www/include/func.php on line 40 N-club Anmeldelser Anmeldelse av Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo - The Norwegian Nintendo Community
 
 
N-club Anmeldelser Anmeldelse av Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo
9 online |
 
Anmeldelse av Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo
Brorparten av dagens spill dreier seg for det meste om action, monstre, skyting og høy hastighet. Derfor ble mange nysgjerrige når Fragile, et mørkt og dystert eventyrspill, ble annonsert i slutten av 2007. Fokuset gikk fra hektisk action og adrenalin til utforsking og historiefortelling. Men hva skiller egentlig Fragile fra andre eventyr og hva gjør det unikt? N-clubs første importanmeldelse tar en nærmere titt på en dyster, øde og ensom verden.

En ensom vandring
“Etter en kort sommer døde den gamle mannen jeg bodde sammen med. Vi bodde sammen lenge, men jeg vet ikke hva navnet hans var. Om kvelden gravde jeg et lite hull i hagen foran huset og begravde ham. Nå er jeg virkelig helt alene...”

Slik begynner Fragile. Hovedpersonen Seto finner et brev fra den gamle mannen som ber ham om å gå mot det store, røde tårnet som sees i horisonten da det fremdeles kan være folk i live der. Menneskeheten har gått under. Vi vet ikke hvorfor, men det finnes knapt et levende vesen igjen. Seto, som nå er helt alene, setter ut på vandring i søken etter noen i live som kan frigjøre ham fra ensomheten. Etter en stund hører Seto noen som synger og finner ei jente med sølvfarget hår. Har han endelig funnet noen å være sammen med? Men neida, jenta løper sin vei. Seto følger etter og her begynner den lange letingen etter henne.


Dette er Ren, den mystiske jenta med sølvhåret som du følger etter gjennom spillet.


I seg selv er kanskje ikke historien noe helt nytt. Gutt finner jente, jente forsvinner, gutt må lete etter jente igjen. Men denne letingen er drivkraften i hele historien og på veien dukker det opp hint og ledetråder til hva som har skjedd med verden. Plottet, som er dystert av natur, støttes opp av en rekke filmsekvenser gjennom spillet, noen hvor Seto forteller om sine tanker og følelser. Ensomhet er det gjennomgående temaet i Fragile og historien får denne følelsen veldig godt fram. Gjennom spillet møter du få andre karakterer, men de du møter understreker enda mer hvor tom og ensom verdenen i Fragile er.

Men Fragile forteller ikke bare Setos historie. I løpet av eventyret finner du en rekke små, meningsløse gjenstander, alt fra en sokk til et skittent bilde, som hver forteller en egen, kort historie om eieren sin. De aller fleste av disse historiene har absolutt ingenting med plottet å gjøre, de hjelper deg bare å danne et mentalt bilde av mennesker før verden gikk under. Disse små historiene varer bare i maks et par minutter og kan fortelle om origami-svanen som mamma lagde, om hvor god kaffen til sekretæren er, om en katt på et barnehjem. Kort sagt små tankevekkere som får de små grå til å fantasere og danne bilder.


Ren sitter og synger om månen første gang du treffer henne.


Onde minner
I Fragile styrer du Seto i tredjepersonperspektiv og må utforske en rimelig stor, men samtidig klaustrofobisk verden i søken etter jenta med sølvhåret. I den ene hånden holder du en lommelykt som styres med pekeren til Wii Remote og i den andre et våpen som aktiveres med A-knappen. Seto beveges med styrestikken på Nunchuk. I og for seg har man grei kontroll over Seto, men når man har kommet et godt stykke ut i spillet og møter de mer sterke fiendene så blir det til tider frustrerende å kontrollere Seto i trange omgivelser og hektiske situasjoner. Hoveddelen av spillet går ut på å utforske verden, lete etter gjenstander, redskap og våpen, men selve utforskingen er dessverre alt for lineært etter min smak. Du får omtrent alltid hint om hva du skal gjøre og hvor du skal gå og størrelsen på hvert område er såpass begrenset at man enkelt finner ut hvor veien videre befinner seg.

Kampsystemet i Fragile er overkommelig, men kunne gjerne ha blitt finpusset litt til. Ofte er det litt vanskelig å bedømme avstanden til fiendene slik at man bommer og blir angrepet. Fiendene i spillet består for det meste av “spøkelser” som er manifesteringer av onde minner, sinte dyr som hunder og fugler, roboter og utysker. Variasjonen er ikke spesielt stor, i alt er det bare rundt 20 forskjellige fiendetyper om vi regner med alle variasjonene av hver type, samt bossene. Men fokuset til Fragile ligger som nevnt på utforsking og man møter ikke fiender så fryktelig ofte at det gjør noe. Fra tid til annen møter man fiender som for så vidt kan kalles for bosser, men det er ikke mange av dem gjennom spillet og de fleste er veldig enkle.


"Nå kan du se!" roper de og sparker deg i rumpen!


Det finnes fire forskjellige våpentyper i spillet; slagvåpen til nærkamp, stikkevåpen med lang rekkevidde, tunge våpen som gjør mer skade og prosjektilvåpen. Selv fant jeg liten behov for stikkevåpen og tunge våpen da disse er trege og uhåndterlige i trange ganger, spesielt når man begynner å møte fiender som kun kan angripes på et visst tidspunkt, noe som gjør disse to våpentypene ganske ubrukelige. Jeg holdt meg til nærkampvåpen som tresverd og golfkøller og en sjelden gang prosjektilvåpen.

Man får erfaringspoeng når man slår fiender og får mer styrke og liv når man går opp i level. Det er for så vidt ikke behov for å slåss noe utenom det man møter på veien, tvert imot kan det gjøre eventyret vanskeligere. Våpen har nemlig begrenset holdbarhet, bruker man et våpen for mye så vil det knekke og bli ubrukelig. Man finner naturligvis våpen gjennom spillet og man har tilgang til en butikk, men er man uheldig og ødelegger alle våpen man har og sitter der uten penger... da har man et problem!


Ren kunst
De som sier at spill ikke er kunst har ikke spilt Fragile. Når man ser på et vakkert maleri, skaper dette en følelse. Man kan glatt si det samme om Fragile. Miljøene man utforsker i Fragile er nydelig formet og understreker virkelig hvor tom, øde og ensom verdenen er. Mye av spillet foregår i mørke, dysige tunneler, trange og ødelagte rom og områder som ikke har vært rørt av mennesker på mange titalls år, rustne og overgrodd av vegetasjon. Men en sjelden gang i blant finner man en vakker perle; solskinn som skyter gjennom vakkert løv, månen som lyser stor og vakker i himmelen, vann som klukker i en liten bekk.


Et forfallent hotell, hva venter oss der inne mon tro?


Mørke og dysterhet er naturlig nok det som framheves, derfor er lommelykten din beste venn. Denne lyser opp i mørke kroker, hjelper deg å se fiender som er usynlige i mørket og senere i spillet avslører den usynlige beskjeder som er skrevet på veggene. Mange av fiendene er delvis gjennomsiktige og lyser i “slimete” blått og senere rødt som reflekteres på vegger og gulv og lager en litt mer creepy stemning i kampene. Grafikkstilen i Fragile klarer virkelig å skape en litt småuhyggelig stemning som, sammen med den dystre historien, gjør spillet til en sjelden opplevelse blant dagens spill.

Karakterene er, som alt annet i spillet, modellert i 3D, men på en måte som får dem til å se nesten tegnet ut. De har gode bevegelser og oppfører seg ganske naturlig, til tider litt klumsete kanskje. Jeg støtte ikke på noe særlige grafiske feil gjennom spillet, bortsett fra når jeg møtte spøkelsesfugler i en trang, underjordisk oppoverbakke. Flere ganger så forsvant de inn i asfalten eller satte seg fast i taket, noe som gjorde dem rimelig vanskelige å ta knekken på.


Hvor ofte ser du en slik vakker nattehimmel?


Glimrende lydbruk
La oss oppsummere litt. Fragile har et dystert plott som framhever ensomhet, grafikken setter oss midt i en øde og folketom verden, hva kan vi da forvente oss av musikken i spillet? Svaret er fraværet av den! Generelt sett er det ikke musikk i Fragile, bortsett fra når det er fiender i nærheten, i visse filmsekvenser eller når man slåss mot bossene. Stemningen skapes av lydeffektene, noe tri-Crescendo virkelig fått til. Fottrinn, dryppende vann, vinden som rusler i trærne, knirking av gammelt gulv. Lydbruken gjør akkurat det samme som historien og grafikkstilen, understreker hvor tom og ensom verdenen er.

Mer eller mindre all dialog i spillet blir snakket av de forskjellige karakterene og alle gjenstander i spillet med en egen fortelling blir snakket av forskjellige personer. Det holdes jevn og god kvalitet av stemmeskuespillerne gjennom hele spillet og man merker fort at de virkelig har lagt sjel og følelser inn i arbeidet sitt. Tross fraværet av musikk ellers i spillet, har Fragile en nydelig melodi spillende på logoskjermen og en vakker sang under rulleteksten når spillet er over.

Men hvor lyden virkelig skinner er via høyttaleren i Wii Remote! Den brukes konsekvent gjennom hele spillet, og ikke bare til én ting. For det første er det høyttaleren som gir deg det første hintet om at det straks dukker opp fiender. Når du hører surklete, slimaktige lyder så er det spøkelsesmaneter i nærheten, sint bjeffing leder til en kamp mot sultne hunder, flaksing av vinger hinter om at det er fugler i nærheten, og disse lydene i høyttaleren varer gjennom hele kampen, selv etter den skumle kampmusikken har begynt. Du kan med andre ord puste lettet ut om du ikke hører noe i høyttaleren.


Pass på, nå er det fiender i nærheten!


Høyttalerens andre funksjon er å lede deg i riktig retning. Som eksempel, tidlig i spillet møter du et lite barns spøkelse som vil leke gjemme-og-lete med deg. Hvordan finner man så et usynlig barn? Jo, man peker rundt med Wii Remote og begynner å lete i den retningen latter høres sterkest ut fra høyttaleren. Ganske sent i spillet må man følge etter en katt, ved hvert kryss så peker man Wii Remote i de retningene man kan gå og velger den retningen hvor man hører mjauing.

Tredje bruksområde for høyttaleren er å gi deg hint og ledetråder. Jeg skal prøve å ikke spoile for mye, men et stykke ut i spillet møter du et spøkelse som heter Sai. Hun blir med deg etter hvert og når hun er i nærheten kan du riste på Wii Remote og Sai vil da snakke til deg gjennom høyttaleren og gi deg hint om hva du skal gjøre eller hvor du skal gå. Hun kan naturligvis erte deg litt også...


Kort ensomhet
Fragiles største svakhet ligger i lengden. Spillet er veldig lineært og selv om man utforsker hver krik og krok på veien, så tar det ikke stort mer enn 15 timer å runde spillet. Det er sjeldent man setter seg fast, i hvertfall om man følger med og er litt oppmerksom, og med tanke på at man ikke bør slåss noe særlig mer enn nødvendig, er det ikke stort man kan gjøre for å trekke ut lengden. Meg kjent er det ikke noen hemmelig slutt eller lignende som gjør spillet verdt å spille gjennom flere ganger. Jeg vet at jeg ikke hadde funnet alle gjenstandene som forteller en historie når jeg først rundet spillet, men det var ikke mange jeg manglet. Er man ekstra oppmerksomt og nøye utforsker alle rom, skap og kasser, så burde man klare å finne alle gjenstandene i spillet på første gjennomspilling.


Det røde tårnet strekker seg høyt opp i horisonten.


En god fortelling, men det er alt
Fragile er nok ikke et spill som vil passe for alle. Nøkkelordene er historie og følelser, er man ute etter hektisk action så bør man heller velge noe annet. Det kan lønne seg å ta det rolig når man spiller, først og fremst for å ikke gå glipp av historieelementer og deretter for å gjøre opplevelsen litt mer nervepirrende. Dette er spillet for deg som vil ha en god historie, et spennende spill og karakterer man lett kan sympatisere seg med. Man føler ensomheten til Seto vokse gjennom spillet og skjønner hvorfor han er så desperat etter å finne jenta, selv om han ikke vet det selv når han blir spurt.

Alt i alt så er Fragile et spill litt utenom det vanlige og fortjener en gjennomspilling. Med tanke på at man kan runde spillet på rundt 12 timer om man stresser litt, så kan det kanskje virke litt bortkastet, men min personlige mening er at det er verdt det. Jeg likte veldig godt historien og måten denne ble drevet på, jeg synes idéen med de mange små sidefortellingene var ny og interessant og fikk virkelig medfølelse med karakterene man møter gjennom eventyret.

Ettersom Fragile ikke er annonsert utenfor Japan, kan det være lurt å trekke fram et par punkter for de som vurderer å importere spillet. Som allerede nevnt flere ganger i anmeldelsen så er dette et tungt historiedrevet spill. Dersom du ikke kan nok japansk til å klare å følge med, så vil du gå glipp av veldig mye og rimelig sikkert sette deg fast veldig mange ganger fordi du ikke vet hvor du skal gå eller hva du skal gjøre. Uten historien er ikke utforskingen og slåssingen nok til holde interessen oppe mens man spiller. Jeg vil klassifisere dette spillet som lite importvennlig for alle som ikke kan japansk.



Karakterer
Gameplay
 
7 /10
Grafikk
 
9 /10
Lyd
 
8 /10
Holdbarhet
 
6 /10
Totalinntrykk
 
7 /10
Pluss
- God bruk av høyttaleren i Wii Remote
- Spennende historieprogresjon
- Legger vekt på uvanlige temaer til et spill å være
Minus
- Kampsystemet kunne vært bedre
- For kort og lineært
- Ingen gjenspillingsverdi


Kommentarer
Du m vre logget inn for skrive kommentarer.
 
Spillinformasjon
Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo
Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo

Sjanger:
RPG Adventure

Utvikler:
Namco

Utgiver:
Rising Star Games

EU:
Fragile Dreams: Farewell Ruins of the Moon
19. mars 2010

US:
Fragile Dreams: Farewell Ruins of the Moon
16. mars 2010

JAP:
Fragile: Sayonara Tsuki no Haikyo
22. januar 2009

Media

Copyright © 2002-2017 N-club

Navn med trademark og © er copyright deres respektive eiere.

Bli medlem gratis - Regler - Om N-club - Kontakt - Annonsr




N-club.dk